Frøslevleiren tett på den dansktyske grensen er et vitnesbyrd om en tid i Danmark hvor ytringsfriheten var fraværende og fremtiden var noe mer uviss og mørk enn hva den er i dag.
Frøslevleiren ble oppført i 1944 etter forhandlinger mellom den danske regjeringen og den tyske okkupasjonsmakten. Danske borgere ble i stigende antall sendt til konsentrasjonsleirene i Tyskland og den danske regjering ønsket å beholde de danske fangene i Danmark. Derfor ble Frøslevleiren oppført som et kompromiss for de danske fangene.
Frøslevleiren i dag
De første 750 fangene ankom til Frøslevleiren den 13. august i 1944, og i leirens relativt korte virke var intet mindre enn 12.000 fanger innom fra august til befrielsen.
Frøslevleiren ble bygget for å skåne de danske fangene fra å bli deportert til konsentrasjonsleirene i Tyskland, men den tyske okkupasjonsmakten brøt imidlertid hurtig avtalen med Danmark og allerede etter den første måned ble knapt 200 fanger deporteret til leire i Tyskland.
Til tross for deporteringen av opp i mot 1600 fanger fra Frøslevleiren ser den danske regjering likevel på leiren som en suksess. Totalt regner man med at 7000 fanger var internert i Frøslevleiren og det antas at hvis ikke leiren hadde været bygget, var disse fangene blitt deportert til andre konsentrasjonsleirer, med langt dårligere forhold og betraktelig høyere dødstall.
1.juni 1945 skiftet Frøslevleiren navn til Faarhusleiren. Faarhusleiren ble etter befrielsen brukt som statslig straffeleir for landsvikere, og den fungerte som det frem til høsten 1949.
Frøslevleiren står i dag som den ble bygget i 1944 og man kan få et svært livaktig innsyn i hvordan livet var for de mange internerte fangene.
Fangene i Frøslevleiren hadde det helt unikt i forhold til de mange andre grufulle konsentrasjonsleirene i Europa. Tyskerne hadde tillatt det danske fengselsvesen å stå ansvarlige for fangenes forpleining og andre forsyninger, og fangene i Frøslevleiren hadde også en form for sitt eget selvstyre.
Dette fangeselvstyret fungerte i den danske leiren, i motsetning til de andre leirene, av flere årsaker, blant annet fordi det ikke var den samme kampen om mat og hierarki som i andre konsentrasjonsleirer.
På grunn av de, etter KZ standard, gode forholdene i leiren.
Da man i 1949 nedla leiren for landsvikere overtok den danske hæren leiren til bruk som kaserne - og leiren skiftet enda en gang navn, denne gangen til Padborgleiren. Leiren ble anvendt av sivilforsvaret frem til 1984. I dag står Frøslevleiren som en nasjonal minnepark.
Åpningstider:
Tirsdag - Fredag: kl. 9-16 (Mandag lukket)
Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10-17
I høysesongen 18. juni - 10. august:
Åpent alle dager kl. 10-17
Frøslev lejren
Lejrvej 83
6330 Padborg